Som jeg skrev i forrige innlegg, har jeg tilbakelagt min siste sesong som junior. Nå starter jeg for alvor å konkurrere mot «de store gutta». Nå som jeg har litt tid, tenkte jeg kort å oppsummere junior-karrièren, med noen ord om hver sesong.

Første året som junior flyttet jeg til Lillehammer for å starte på NTG. Jeg tok store steg, og startet junior-karrièren med gull i sommer-NM som var utrolig stort. Videre den sesongen fikk jeg en 2. Plass i første Norgescup renn i Folldal. Høydepunktet med den sesongen var helt klart NM-gullet på sprinten i Alta. 10 treff og bra fart i sporet gjorde at jeg kunne kjenne på følelsen av å ha blitt Norgesmester på ski for første gang i livet. Det er et øyeblikk som sitter sterkt i minne den dag i dag. I sesongen 2014/2015 ble det 2 NM gull, 3 pallplasser i Norgescupen og 4. Plass i Norgescupen sammenlagt.

Sesongen 2015/2016 startet også veldig bra, med gull på begge distansene i rulleski-NM. Målet denne sesongen var å gå ungdoms-OL på Lillehammer, men dit kom jeg dessverre ikke med. Det var utrolig bittert, men ga mye motivasjon. I sesongen 2015/2016 ble det 2 gull og et sølv i NM, samt 4 seire og en tredjeplass i Norgescup, og 2. Plass sammenlagt i Norgescupen.

I 2017 skulle jeg for første gang representere Norge i en internasjonal konkurranse. Da ble jeg tatt ut for å gå jr.VM i Osrblie, Slovakia. Det var stor stas og en milepæl i karrièren min. De to første konkurransene skøyt jeg for dårlig til å være med å kjempe i toppen. Jeg ble nummer 39 på normalen og 28 på sprinten. Men på jaktstarten gikk jeg meg opp fra 28. til 8. Plass. Det var utrolig gøy, og et utrolig bra løp. Den dagen hadde jeg også beste løpstid av alle sammen. Det ble ikke noe medalje ut  av det, men det var en stor glede for min del etter en litt trå start på mesterskapet. Så over til høydepunktet som var stafetten. Der gikk jeg, Sivert Bakken og Jørgen Krogsæter på lag. Vi har vært klassekamerater i 3 år, og så fram til denne stafetten. Alle tre gjorde veldig bra løp, og det gjorde at vi vant gull i jr.VM. Det var et utrolig stort øyeblikk. Totalt i sesongen 2016/2017 ble det 1. jr.VM gull, 2 NM medaljer og 1 pallplass i norgescupen.

Sesongen 2017/2018 ble preget av en veldig tung høst. Jeg var litt for ivrig på trening og trente nok litt for mye, som gjorde at jeg fikk en smell på høsten. Det resulterte i en høst med veldig lite trening og ingen konkurranser før jul. Jeg tenkte at sesongen var ødelagt og begynte egentlig å tenke mer framover mot neste sesong. Men med noen måneder trening, kom jeg meg raskt opp igjen. Siste del av sesongen gikk utrolig bra og jeg vant norgescupen sammenlagt for første gang, fikk 2 pallplasser i Norgescup og 2 NM medaljer. Dette var min jevneste sesong med alle rennene innenfor topp 13 i Norgescup.

I det som egentlig skulle være min siste juniorsesong gikk det over all forventning. Først kom jeg på 7. Plass på åpningshelga med de beste seniorene i Norge, pluss noen fra Frankrike. Noen dager etter åpningshelga dro jeg rett til Idre for å konkurrere i IBU-cup. Jeg fikk med meg en 10. og 11. Plass derfra, og var ganske fornøyd med det. Resten av skirennene jeg gikk fram til jul var også IBU-cup, da i Ridnaun og Obertilliach. I Ridnaun var høydepunktet 3. Plass på mix.stafetten. I Obertilliach skøyt jeg 18 treff på normalen og fikk en 10. Plass, før jeg ble syk rett etter løpet og måtte reise hjem. Hele jula var jeg sjuk, og fikk trent dårlig. Første helga i januar gikk jeg norgescup på Liatoppen. Der fikk jeg med meg 1. og 2. Plass. Resten av måneden brukte jeg veldig bra, og fikk mange treningstimer, som skulle resultere i formtopp i jr.VM. I Februar dro vi til Osrblie, Slovakia for å gå jr.VM. Første distanse gikk veldig dårlig. Både skyting og farten i sporet var for dårlig. Men det hele reddet segveldig inn på slutten av mesterskapet, da jeg oppnådde et mål jeg hadde jobba lenge for. Jeg fikk med meg to jr.VM gull i sprint og jaktstart! Videre den sesongen gikk det også veldig bra, med 2 NM-gull på Østre Toten, NM-sølv og bronse i Orkdal, NM-sølv på stafett i senior på Liatoppen. Alt i alt en utrolig bra sesong.

Sesongen 2019/2020 har jeg allerede skrevet om i forrige innlegg, så gå inn der og les om du ikke har gjort det 🙂

Nå starter virkelig skiskytterkarrieren. Jeg skal opp å yppe meg mot verdens beste skiskyttere uavhengig av alder. Jeg er supermotivert, og gleder meg til å gjøre jobben fremover. Dere hører fra meg snart!

Vebjørn Sørum

Nå er sesongen like rundt hjørnet, og jeg har gjennomført siste samling for treningssesongen. 77 samlingsdøgn har blitt gjennomført med god kvalitet. De fleste samlingene ble gjennomført med rekruttlandslaget, men noen private samlinger har det også blitt.

Første samling fant plass på Geilo 26. April. Litt i overkant tidlig vil noe mene, men å få en bra start og komme igang først føles alltid bra. Vi starta med å gå skarverennet, før vi trente en god del på ski og hadde en god del styrke. Vår andre samling hadde vi på Lillehammer sammen med U23-landslaget. Her stod mengdetrening og skyting i høysete.

I juni hadde vi en god del tester for å sjekke hvordan status på kapasitet og styrke er. Med dette kartlegger vi hva som bør prioriteres utover i treningssesongen. I slutten av juni har vi en hardbolksamling, hvor hardøkter er i fokus. Her trener vi mindre timer, men flere hardøkter enn ved f.eks. mengdetrening, hvor det en mange økter på 2 timer+ . Hardbolk har vi for å heve det maksimale O2-opptaket, altså utholdenheten. Mens mengdetrening har vi får å tåle mer trening og flere hardøkter.

I juli er det mye egentrening og ingen samlinger med landslaget, men jeg og Anders Flaagen var så heldig å få låne en hytte av Lygnasæter hotell. På Lygna fikk vi trent godt med mengde og hatt mange skyteøkter på stadion. Siste dag i Juli dro jeg til Sandnes for å delta på Blink-festivalen. Her fikk vi endelig konkurrert igjen. Det var litt av et trøkk inne i Sandnes sentrum, og jeg tar med meg 7. Plass mot verdenseliten som beste resultat.

I August var vi på Beitostølen sammen med U23-landslaget, og her fikk vi trent mye. Mange matchøkter på skytebanen ble det også. Vi hadde flere tette dueller og konkurranser for å forberede oss til vinteren. I starten av september dro vi til Meråker, hvor vi hadde en hardbolk samling med elite-landslaget. Her fikk vi virkelig målt krefter mot de beste i verden. Vi avslutta samlinga med Sommer-NM i Steinkjer. Det gikk veldig bra for min del med 4. Plass i senior klassen.

Årets høydepunkt skjedde i Oktober da vi dro til Anterselva, Italia sammen med elite-landslaget. Her fikk vi trent på mellom 1400 og 2500 moh. Vi trente mye mengde og matchet oss mot elite igjen. Det er kanskje en av de viktigste samlingene med tanke på erfaring i høyde. Mange av skirennene i IBU- og World-cup går i litt høyde, og kroppen kan reagere annerledes enn i lavlandet.

Siste samling var på ski i Trysil sammen med elite-landslaget. Her var det fokus på gode hardøkter og skyting. Jeg fikk skifølelsen tidlig og fikk noen veldig gode økter på ski. Skytinga var også bra, og jeg har klart hva jeg skal jobbe med inn mot sesongstart.

Nå er det under en uke igjen til det braker løs på Sjusjøen med nasjonal åpning. Jeg gleder meg utrolig masse og er kjempeklar for å komme igang igjen.

Under kommer noen bilder fra de siste samlingene. Bildene er tatt av Sondre Eriksen Hensema.

Vebjørn Sørum

Beklager dårlig med oppdateringer på hjemmesida i år. Har skjedd mye, og det har gått litt i glemmeboka, men fremover skal jeg bli bedre til å oppdatere dere! Først vil jeg skrive et lite sammendrag om sesongen som var.

Sesongen starta på best mulig vis. Jeg fikk en 7. Plass på åpningsrennet på Sjusjøen og ble tatt ut  til å representere Norge på IBU-cup 3 helger før jul. Mitt beste resultat ble 3. Plass mix-stafett, og en 10. og 11. Plass på normalprogram og jaktstart. I siste IBU-cup helg ble jeg dessverre syk og måtte dra hjem tidlig. Hele jula lå jeg på sofaen og prøvde å bli frisk. Heldigvis rakk jeg akkurat norgescupen på Liatoppen. Der fikk jeg med meg en 2. Plass fra sprinten og en 1. Plass fra fellesstarten.

Så var det årets hovedmål, junior-VM i Osrblie. Første konkurranser gikk absolutt ikke sånn jeg ønska, det ble for mange bom og jeg havna langt ned på resultatlista. Men jeg deppa ikke, det kom flere muligheter. På stafetten ble vi nummer 4. Jeg var fornøyd med min etappe, og 4. Plass i et VM er jo egentlig ganske bra.

Så var det sprint og jaktstart i jr-VM. Jeg var veldig revansjesugen og klar for å gi alt. På sprinten leverte jeg et perfekt løp. Jeg skøyt 10 blanke treff og gikk ut på sisterunden med 4 sekunders ledelse. Ut på den siste runden fikk jeg et adrenalinrush som jeg aldri har kjent maken til. Det tror jeg er noe av det råeste som har skjedd meg som skiskytter. Halvveis ut på den siste runden fikk jeg tilbakemelding om at jeg gikk like fort som 2.Plassen. I mål hadde jeg økt til 14 sekunders ledelse og gullet var mitt. Min største målsetting denne sesongen var realitet, et emosjonelt øyeblikk jeg var så heldig å dele med familie, venner og kjæreste som var på plass.

Dagen etterpå var det klart for jaktstart. Jeg var naturlig favoritt til distansen siden jeg vant dagen før, og gikk ut med en ledelse på 14 sekunder. Nervøsiteten var enda høyere enn på sprinten. Når man går ut først, er man alltid den alle vil slå. Man har i grunn alt å tape. Det første jeg tenkte på vei til stadion var at jeg har et handikap på denne distansen. Å starte 14 sekunder før 2. Mann er nesten en strafferunde. Heldigvis klarte jeg å dra tankene bort fra «jeg har alt å tape» tankene. Mesterskap er jo selve festen for idrettsutøvere. Jeg skulle ha det morsomt, gjøre det til en kul opplevelse. Og akkurat det gjorde jeg. Jeg åpna offensivt, skøyt fort, så de bak skulle føle et press om at de også måtte skyte fort for å hente inn tid. Jeg følte underveis at det var jeg som styrte løpet. Allikevel hadde jeg alltid noen 10-20 sekunder bak meg, som presset på. Akkurat dette løpet er nok det største jeg har gjort noen gang. Å forsvare ett gull på en jaktstart er utrolig stort.

Etter VM gikk det slag i slag med jr-NM del 1, jr-EM, jr-NM del 2 og sr-NM. En bedre avslutning kunne jeg knapt bedt om. Jeg fikk med meg medalje fra alle mesterskapene og kunne med det krone en fantastisk sesong.

Jeg vil til slutt rette en takk til mine nærmeste som er tett på både oppturer og nedturer. Jeg vil også rette en stor takk til alle mine samarbeidspartnere som gjør det mulig for meg å satse på skiskyting. Uten støtte fra dere hadde jeg aldri vært der jeg er i dag. Både mine nærmeste og samarbeidspartnere skal ha en del av æren for at det har gått såpass bra.

Vebjørn Sørum

Siste samling før sesongstart er gjennomført. Vær og føre var ikke helt på vår side denne gangen, men vi fikk en veldig bra samling. Det positive med mildværet som var, var at barkmarsforholdene var perfekte. Vi fikk gode økter på rulleski og løping, og det er tross alt bedre trening enn å gå rundt i en konkurranseløype med lite kontinuitet.

Mot slutten av samlinga fikk vi flere økter på ski, blant annet to hardøkter som var det viktigste. Den fysiske formen min er bra, og kroppen responderer bra på trening om dagen. På skytebanen føler jeg at jeg har god kontroll, og spesielt på stående skyting har jeg skutt bra i det siste.

På lørdag starter sesongen her på Sjusjøen. Vi går mot seniorene, og det blir spennende. Målet blir å få gode opplevelser, og kjenne at alt funker. Men jeg slår gjerne en del seniorer i samme slengen. På lørdag går vi sprint, og søndag fellesstart. Jeg er klar!

Vebjørn Sørum

Tida flyr om dagen, og siden forrige innlegg har jeg vært på to samlinger. Først var jeg på Beitostølen fra 21.- 28. August. Denne samlinga var sammen med rekrutteringslandslaget for senior. Her hadde vi fokus på matching sammen med mengde. Det ble trent mye, og bra. Nivået på en sånn samling blir ekstremt høyt, og det er kult.

Samlinga på Beitostølen gikk veldig bra for min del, kroppen svarte godt på all mengden. Det ble fine løpeturer i fjellet, rulleski opp til Valdresflye, og tette dueller på stadion.

På denne samlinga er vi  «morgendagens idrettshelter», og det er utrolig stort og motiverende å kunne være en del av en sånn gjeng. Alle gutta er topp motiverte og gir alt på hver eneste økt. Sammen med bra boforhold og god mat ble samlinga perfekt

Etter samlinga dro jeg til Lillehammer en tur for å kjøre litt flere hardøkter og en test. Her fikk jeg veldig gode svar, og formen er virkelig stigende. Testen viste akkurat det samme, og det er morsomt.

Så var det tid for ny samling. Nå gikk turen til Geilo hvor hele U23 landslaget ble samlet, det vil si både gutta og jentene. Her var prioritet å få mye fysisk mengde. Samlinga varte fra 9. – 16. September og i løpet av de 8 dagene ble det lagt ned rundt 30 timer fysisk trening. I tillegg til dette ble det lagt ned kvalitetsøkter med våpnet.

Vi var så heldige å få bo på Vetslia resort. Et supert hotell med fine muligheter for masse aktiviteter. Itillegg er maten helt fantastisk.

Under kommer noen bilder fra den siste tida. Det har skjedd veldig mye.

Jeg har også vært innom en svært talentfull fotograf og tatt bilder. B.T stokke tok noen ekstremt kule bilder som du også får sett et utvalg av under. Det kommer mer etterhvert også 😉

Vebjørn Sørum