Beklager dårlig med oppdateringer på hjemmesida i år. Har skjedd mye, og det har gått litt i glemmeboka, men fremover skal jeg bli bedre til å oppdatere dere! Først vil jeg skrive et lite sammendrag om sesongen som var.
Sesongen starta på best mulig vis. Jeg fikk en 7. Plass på åpningsrennet på Sjusjøen og ble tatt ut til å representere Norge på IBU-cup 3 helger før jul. Mitt beste resultat ble 3. Plass mix-stafett, og en 10. og 11. Plass på normalprogram og jaktstart. I siste IBU-cup helg ble jeg dessverre syk og måtte dra hjem tidlig. Hele jula lå jeg på sofaen og prøvde å bli frisk. Heldigvis rakk jeg akkurat norgescupen på Liatoppen. Der fikk jeg med meg en 2. Plass fra sprinten og en 1. Plass fra fellesstarten.
Så var det årets hovedmål, junior-VM i Osrblie. Første konkurranser gikk absolutt ikke sånn jeg ønska, det ble for mange bom og jeg havna langt ned på resultatlista. Men jeg deppa ikke, det kom flere muligheter. På stafetten ble vi nummer 4. Jeg var fornøyd med min etappe, og 4. Plass i et VM er jo egentlig ganske bra.
Så var det sprint og jaktstart i jr-VM. Jeg var veldig revansjesugen og klar for å gi alt. På sprinten leverte jeg et perfekt løp. Jeg skøyt 10 blanke treff og gikk ut på sisterunden med 4 sekunders ledelse. Ut på den siste runden fikk jeg et adrenalinrush som jeg aldri har kjent maken til. Det tror jeg er noe av det råeste som har skjedd meg som skiskytter. Halvveis ut på den siste runden fikk jeg tilbakemelding om at jeg gikk like fort som 2.Plassen. I mål hadde jeg økt til 14 sekunders ledelse og gullet var mitt. Min største målsetting denne sesongen var realitet, et emosjonelt øyeblikk jeg var så heldig å dele med familie, venner og kjæreste som var på plass.
Dagen etterpå var det klart for jaktstart. Jeg var naturlig favoritt til distansen siden jeg vant dagen før, og gikk ut med en ledelse på 14 sekunder. Nervøsiteten var enda høyere enn på sprinten. Når man går ut først, er man alltid den alle vil slå. Man har i grunn alt å tape. Det første jeg tenkte på vei til stadion var at jeg har et handikap på denne distansen. Å starte 14 sekunder før 2. Mann er nesten en strafferunde. Heldigvis klarte jeg å dra tankene bort fra «jeg har alt å tape» tankene. Mesterskap er jo selve festen for idrettsutøvere. Jeg skulle ha det morsomt, gjøre det til en kul opplevelse. Og akkurat det gjorde jeg. Jeg åpna offensivt, skøyt fort, så de bak skulle føle et press om at de også måtte skyte fort for å hente inn tid. Jeg følte underveis at det var jeg som styrte løpet. Allikevel hadde jeg alltid noen 10-20 sekunder bak meg, som presset på. Akkurat dette løpet er nok det største jeg har gjort noen gang. Å forsvare ett gull på en jaktstart er utrolig stort.
Etter VM gikk det slag i slag med jr-NM del 1, jr-EM, jr-NM del 2 og sr-NM. En bedre avslutning kunne jeg knapt bedt om. Jeg fikk med meg medalje fra alle mesterskapene og kunne med det krone en fantastisk sesong.
Jeg vil til slutt rette en takk til mine nærmeste som er tett på både oppturer og nedturer. Jeg vil også rette en stor takk til alle mine samarbeidspartnere som gjør det mulig for meg å satse på skiskyting. Uten støtte fra dere hadde jeg aldri vært der jeg er i dag. Både mine nærmeste og samarbeidspartnere skal ha en del av æren for at det har gått såpass bra.