Da var jr.VM i Osrblie ferdig og jeg har kommet tilbake til vanlige rutiner på Lillehammer. Det har vært en fantastisk tur med masse hyggelige folk. Å få reise på tur med Norges fremtid er stor stas. Helt fra vi ankom Gardermoen for avreise til vi kom tilbake har det vært utrolig kult å være på tur. Det å representere Norge og reise ut i verden for å gå skirenn var noe nytt for meg. Jeg gledet meg lenge i forveien og var utrolig nysgjerrig på hva jeg møtte.

Osrblie er et lite befolket sted i Slovakia. Vi bodde på Hotel Partizan ca. 20 min fra stadion. Både løypene og stadion var bra. Det var hardere løypeprofil enn vi er vandt til i Norge. Det var to lange og bratte bakker i starten av løype og ganske mye jobbing i lett partiet tilbake. Føret varierte mye, det var varmegrader hver dag og det ble derfor veldig løst i partier. Bakkene var saltet og faste, men det var såpass lite snø så de kunne ikke salte hele løypa.

De to første treningsdagen gjorde vi oss kjent med stadion og løypene. Der gjør utøverne en del forskjellig trening. Jeg liker å få inn litt fart og «vekke» kroppen. De første dagene skyter man også inn våpnet.

Onsdag  22. Februar var det klart for første distanse, Normal. Jeg var veldig klar for å gå og visste hva jeg skulle gjøre. Målet var å gjøre det normale og få en god opplevelse. Jeg håpet på å skyte som normalt, altså 16-17 treff. I sporet følte jeg meg bra , men det gikk alt for dårlig på skytebanen for å være med å kjempe i toppen. Jeg hadde 12/20 treff (3-1-0-4). Dette er jeg absolutt ikke fornøyd med og det var utrolig kjipt å prestere så dårlig. Jeg var veldig urolig på skytebanen og hadde virkelig en utfordring med å treffe blink. Det var første gang jeg kjente på å være så urolig. Det ble til slutt en 39. Plass. Det er ikke der jeg ønsker å være.

Fredag 24. Februar var det Sprintdistanse på programmet. Jeg var mentalt klar for å kjempe hele veien. Jeg følte meg ikke så bra på første runden og brukte litt tid på å få opp farten i sporet. På skytinga ble det 5/10 treff(2-3) Det er også alt for dårlig til å hevde seg i toppen. Det er mye dårligere enn det nivået jeg egentlig har inne. På de siste rundene måtte jeg bare kjøre på siden det var en jaktstart to dager etter. Etter løpet var jeg utrolig skuffa over det meste. Det positive var at jeg gikk litt raskere på ski. Jeg hadde 6. beste langrennstid, og det var morsomt. Jeg endte på en 28. Plass.

Søndag 26. Februar var det Jaktstart på programmet og jeg startet 2:30 bak tet og ca. 10 sekunder bak en litt større gruppe. Målet mitt var å gå meg opp til topp 10. Jeg åpnet veldig hardt for å ta igjen den gruppa foran meg. På første skyting ble det litt kluss, da en annen utøver falt over på min skytematte. Det ble litt venting, men jeg synes jeg beholdt roen. Jeg traff 16/20 (2-1-1-0). Siste skyting gjorde at jeg gikk meg opp fra en 18 til 9 plass på en skyting. I løypa føltes det bra og jeg hadde nest beste langrennstid 0.2 sekunder bak bestemann. Det var utrolig kult og viser at jeg har nivået inne. Det ble en 8. Plass til slutt. I tillegg hadde jeg beste jaktstart tid av alle.

Mandag 27. Februar var det klart for siste distanse, stafett. Dette var kanskje distansen jeg hadde gledet meg mest til, siden jeg skulle gå på lag med min to beste kompiser: Jørgen Krogsæter og Sivert Bakken. Alle hadde gode dager og hevet seg et par hakk. Tilsammen brukte vi 6 ekstraskudd. Jeg brukte 2 på ligg og 1. på stå. Det var helt greit. Kroppen var sliten etter jaktstarten, men jeg klart så vidt å henge med på min siste runde og kunne sende ut ankermann Sivert Bakken i tet. Det er lenge siden jeg har vært så sliten. Det var alltid spenning om hvem som skulle ta det. Det var hele veien en kamp mellom Russland og Norge. På siste skyting fikk russeren to strafferunder mens Sivert kun brukte ett ekstraskudd og vi kunne cruise inn til gull. Dette satte et perfekt punktum på en herlig tur.

Hele det norske laget holdt høyt nivå og vi fikk 5 individuelle medaljer og medaljer på alle stafettene. Dette er en tur jeg sent vil glemme og noe jeg skal bruke som motivasjon videre. Så må jeg takke hele det norske apparatet for veldig bra tilrettelegging og en fantastisk tur.

Også en stor takk til de norske supporterne, hovedsaklig foreldre og familie for heiing og støtte.

Også en stor takk til alle som følger med og støtter opp. Spesielt takk til famile, venner, kjæreste, bekjente og ikke minst sponsorene mine. Det er alltid der og stiller opp. Også en stor takk til Søndre Ål Sportsklubb som møtte meg på Gardermoen med norske flagg og blomster.

 

 

 

 

Vebjørn Sørum